Norge tar inn milliarder på fartsbøter
Over 100 000 nordmenn tas i fartskontroll hvert år. Hvor går pengene?
Hvert eneste år tar norsk politi over 100 000 sjåfører i fartskontroll. Med bøter fra 5.800 til flere titalls tusen kroner, snakker vi om en inntektskilde som overgår mange norske bedrifter.
Men hvem tjener egentlig på dette? Og gjør det veiene våre tryggere?
Tallene som teller
Hvor går pengene?
Bøteinntektene går rett inn i statskassa. Ikke til politiet, ikke til veiutbygging, ikke til trafikksikkerhetstiltak. Rett i det store sluket.
Det betyr at pengene du betaler for å kjøre 11 km/t for fort i en 50-sone, kan ende opp som alt fra forsvarsutstyr til kulturtilskudd. Ironisk nok finansierer ikke bøtene flere politikontroller eller bedre veier.
Bøtene stiger - effekten uteblir
Siden 2023 har regjeringen økt fartsbøtene med over 30 prosent. I 2024 kom en ny økning på nesten 5 prosent. Og nå i 2026 - ytterligere 2,6 prosent.
«Nyere studier konkluderer med at tiltak om å øke bøtesatser for forenklet forelegg gir den laveste trafikksikkerhetseffekten.»
Likevel fortsetter regjeringen å øke satsene. Politidirektoratet selv mener bøtene allerede er høye nok. Bilorganisasjonene protesterer. Men bøtene fortsetter å stige.
Hva koster det egentlig?
Her er noen av de vanligste bøtene du kan få i 2026:
Med over 100 000 bøter i året, begynner du kanskje å forstå hvorfor staten ikke har hastverk med å bygge flere veier med høyere fartsgrenser.
Informasjon, ikke moral
Vi i Politikontroller tar ikke stilling til om du kjører for fort eller ikke. Det er ditt valg, din risiko, din lommebok.
Men vi mener du fortjener å vite hva som venter deg der ute. Hvor UP står. Hva bøtene koster. Og hvem som egentlig tjener på det hele.
Del denne artikkelen
Last ned Politikontroller
Bli med i fellesskapet! Over 500 000 har allerede lastet ned Politikontroller.